I avisene leser vi med ujevne mellomrom om Salmonella. En del personer smittes av dette hvert år. Man får kraftig diaré av det. Som oftest skyldes det maten, som ikke har vært varmebehandlet ordentlig. Dukker ofte opp i fjærkre, men vi har det heldigvis ikke i Norge.
Nå som jeg har lært om Campylobacter, synes jeg det er rart at jeg aldri leser om det i avisene. I Norge smittes flere hvert år av dette enn av Salmonella. Symptomene er som Salmonella, bare værre (og vondere, siden magekramper følger med). Man får det på samme måte, dvs. gjennom maten dersom den ikke er varmebehandlet ordentlig. Som med Salmonella dukker den oftest opp i fjærkre, men her er det en annen stor forskjell: Campylobacter er allerede påvist i Norge! Mellom 3 og 6% av flokkene tester positivt på Campylobacter. Hvordan har jeg funnet ut dette? Vel…
Mine besøk på sykehuset har frem til nå foregått uten at det er jeg som har vært pasienten. Besøkene min har vel bestått av min egen fødsel, mine barns fødsler, og besøk hos andre innlagte. Plutselig var det nå min tur til å bli innlagt.
Mens jeg satt på jobben fikk jeg plutselig kramper i magen, og ble litt varm og groggy. Litt som å ha influensa, med magesmerter. Siden jeg hadde store problemer med å konsentrere meg om jobben, dro jeg ned til fastlegen i håp om å få en sykemelding, slik at jeg kunne dra hjem og legge meg.
Etter litt klemming på magen, noe som forøvrig var veldig ubehagelig siden han insisterte på å klemme der det gjorde mest vondt fra før, en blodprøve med høy CRP, og konstatering av feber, bestemte han seg for å sende meg til sykehuset i stedet for hjem i senga. Til akutten. Jeg følte meg ikke så dårlig, men han sa at enkelte av symptomene minnet om blindtarmbetennelse, og da ville han ikke ta noen sjanser.
Sjanser tok de ikke på sykehuset heller, hvor de tok blodprøver, hadde flere leger innom, og det var blitt kvelden før jeg visste ordet av det. Jeg hadde fastet siden 11:30, så de la meg på en seng, satt inn en kanyle og koblet meg til med intravenøs næring. Det var da jeg forstod at jeg ikke skulle hjem med det første. Noe senere kom en ny lege, undersøkte litt, og satt meg opp til scanning i trommel samme natt. Nå vet jeg at kontrastvæske ikke smaker noe godt.
De konstaterte en betennelse ytterst i tynntarmen, og siden en spesiell sykdom setter seg i akkurat det området ville de holde meg der til morgenskiftet, når en spesialist på det området kom på jobb. Det var heldigvis ikke denne sykdommen, og jeg fikk lov til å dra hjem. Når svarene på prøvene forelå, viste deg seg at det var en bakterie ved navn Campylobacter som var the bad guy. Den er værre enn Salmonella, og i de senere årene er det faktisk flere som har blitt rammet av Campylobacter i Norge enn det er av Salmonella. Smittekilden er like ofte her hjemme, som i utlandet. Det er godt under én prosent av befolkningen som smittes i løpet av et år, men så har jo alltid jeg vært spesiell da. 
Jeg vet ikke hvordan jeg ble smittet, men jeg har en mistanke om et bestemt gatekjøkken her i byen. Uansett er jeg en erfaring rikere, og vet nå at bakterien trives best hos fjærkre, og at en dråpe fra kjøttet er nok. Diaré er selvfølgelig ikke noe stas, men for meg var magesmertene det desidert værste med hele denne opplevelsen, så i fremtiden skal jeg være ekstra påpasselig med å vaske kniv og fjøl ekstra grundig etter at jeg har skåret opp kjøtt. Spesielt kylling.
All honnør til akuttavdelingen på kirurgisk avdeling på SØF, som i mine øyne var veldig hyggelige, hjelpsomme, gode til å gi beskjed om hva som skjedde, og effektive til å finne ut hva som feilte meg.
