Dette synes jeg virker som en kjempegod idé. Det blir spennende om de klarer å finne materialer som er sterke nok til å tåle belastning av temperatursvningene her i landet, samt tungtrafikk og brøytebiler.

Det er flere fordeler og muligheter rundt dette:

• det gir godt veigrep
• i områder som ikke er plaget av alt for mye kulde og snø vil innebygde varmekabler fjerne snø og is fra veibanen
• striper, piler og tekst  i veibanen angis ved lys, og man kan således endre kjøremønster etter behov.
• oppsamlet strøm kan brukes til gatelys om natten, og dermed tappe det offentlig strømnettet i mye mindre grad enn nå

Les mer…

Jeg har aldri vært noen kaffe-kjenner, men tenkte at jeg godt kunne være med på det, siden det automaten vår har å by på ikke er noe å skryte av. Nå i ettertid kan jeg lett konstatere at det var et sjakktrekk.

Man bestiller små kapsler/ampuller med forskjellige type kaffe. Til nå har jeg bare smakt et par forskjellige typer, og de har vært kjempegode. Det er ikke bare snakk om svak smak eller sterk smak, med vekt på ordene svak og sterk – nei her er det vekt på ordet smak. God smak.

Hvis jeg skal sette fingeren på noe, så må det være at det går med veldig mye emballasje, og det er jo ikke spesielt miljøvennlig. En ting er all pappen som alt er pakket inn i, den kan jo lett resirkuleres. Noe annet blir det med selve kapslene, hvor det er en blanding av plast og metall (tror jeg). Kanskje jeg skal foreslå at de begynner med en egen oppsamlingsordning for resirkulering og materialgjenvinning? Jeg får tenke på det over en god kopp kaffe…

Les mer.

I avisene leser vi med ujevne mellomrom om Salmonella. En del personer smittes av dette hvert år.  Man får kraftig diaré av det. Som oftest skyldes det maten, som ikke har vært varmebehandlet ordentlig.  Dukker ofte opp i fjærkre, men vi har det heldigvis ikke i Norge.

Nå som jeg har lært om Campylobacter, synes jeg det er rart at jeg aldri leser om det i avisene. I Norge smittes flere hvert år av dette enn av Salmonella. Symptomene er som Salmonella, bare værre (og vondere, siden magekramper følger med). Man får det på samme måte, dvs. gjennom maten dersom den ikke er varmebehandlet ordentlig. Som med Salmonella dukker den oftest opp i fjærkre, men her er det en annen stor forskjell: Campylobacter er allerede påvist i Norge! Mellom 3 og 6% av flokkene tester positivt på Campylobacter. Hvordan har jeg funnet ut dette?  Vel…

Mine besøk på sykehuset har frem til nå foregått uten at det er jeg som har vært  pasienten. Besøkene min har vel bestått av min egen fødsel, mine barns fødsler, og besøk hos andre innlagte. Plutselig var det nå min tur til å bli innlagt.

Mens jeg satt på jobben fikk jeg plutselig kramper i magen, og ble litt varm og groggy. Litt som å ha influensa, med magesmerter. Siden jeg hadde store problemer med å konsentrere meg om jobben, dro jeg ned til fastlegen i håp om å få en sykemelding, slik at jeg kunne dra hjem og legge meg.

Etter litt klemming på magen, noe som forøvrig var veldig ubehagelig siden han insisterte på å klemme der det gjorde mest vondt fra før, en blodprøve med høy CRP, og konstatering av feber, bestemte han seg for å sende meg til sykehuset i stedet for hjem i senga. Til akutten. Jeg følte meg ikke så dårlig, men han sa at enkelte av symptomene minnet om blindtarmbetennelse, og da ville han ikke ta noen sjanser.

Sjanser tok de ikke på sykehuset heller, hvor de tok blodprøver, hadde flere leger innom, og det var blitt kvelden før jeg visste ordet av det. Jeg hadde fastet siden 11:30, så de la meg på en seng, satt inn en kanyle og koblet meg til med intravenøs næring. Det var da jeg forstod at jeg ikke skulle hjem med det første. Noe senere kom en ny lege, undersøkte litt, og satt meg opp til scanning i trommel samme natt. Nå vet jeg at kontrastvæske ikke smaker noe godt.

De konstaterte en betennelse ytterst i tynntarmen, og siden en spesiell sykdom setter seg i akkurat det området ville de holde meg der til morgenskiftet, når en spesialist på det området kom på jobb. Det var heldigvis ikke denne sykdommen, og jeg fikk lov til å dra hjem. Når svarene på prøvene forelå, viste deg seg at det var en bakterie ved navn Campylobacter som var the bad guy. Den er værre enn Salmonella, og i de senere årene er det faktisk flere som har blitt rammet av Campylobacter i Norge enn det er av Salmonella. Smittekilden er like ofte her hjemme, som i utlandet. Det er godt under én prosent av befolkningen som smittes i løpet av et år, men så har jo alltid jeg vært spesiell da.

Jeg vet ikke hvordan jeg ble smittet, men jeg har en mistanke om et bestemt gatekjøkken her i byen. Uansett er jeg en erfaring rikere, og vet nå at bakterien trives best hos fjærkre, og at en dråpe fra kjøttet er nok. Diaré er selvfølgelig ikke noe stas, men for meg var magesmertene det desidert værste med hele denne opplevelsen, så i fremtiden skal jeg være ekstra påpasselig med å vaske kniv og fjøl ekstra grundig etter at jeg har skåret opp kjøtt. Spesielt kylling.

All honnør til akuttavdelingen på kirurgisk avdeling på SØF, som i mine øyne var veldig hyggelige, hjelpsomme, gode til å gi beskjed om hva som skjedde, og effektive til å finne ut hva som feilte meg.

Både VG og Dagbladet har artikler om dette isflaket.

Nå er det slik at is reflekterer mer av varmen fra solstrålene enn det vann gjør, så når isen blir borte øker takten på oppvarmingen ytterligere.

Forskere fra Universitetet i Colorado sier i en rapport at det ikke står så mye bedre til på den andre siden av kloden. De har målt tykkelsen på isen i Arktis siden 1979, og den var på sitt nest laveste i fjor. De seks laveste forekomstene er målt de siste seks årene…

Polene er vel på en måte klodens ekstremiteter, hvor man merker de klimatiske endringene mest. Samtidig er det store områder med lite menneskelig aktivitet, sammenlignet med andre steder på jorda, noe som gjør det veldig godt egnet til forskning og målinger. For eksempel viser målinger at gjennomsnitts-temperaturen på Antarktis har steget med 3°C på de siste 50 årene.