Her er noen bilder jeg tok fra jobben, der elven (Glomma) frøs igjen. Det er ganske god strøm i elven her hvor utløpet jo er, så det skal litt til at den fryser. Det er første gangen jeg opplever det. På bildet til høyre kjører en av byens slepebåter en tur for å leke isbrøyter.

Her er det en båt som savner eieren sin. Jeg kom over den mens jeg gikk langs brygga i Fredrikstad og ventet på at verkstedet skulle bli ferdig med å installere motorvarmeren i bilen min. Synes dette var fint motiv

Her er vi en tur på Alby (Jeløy, Moss) hvor vi var og grillet sammen med Janne, Geir og Mads. På veien hjem gikk vi forbi to store pip-pip-er som gjerne tok i mot litt pølsebrød.

Det siste bildet her er ikke så veldig spennende, men litt humoristisk der det viser hvordan kommunens brøytemannskap verdsetter fotgjengere. Krysser man dette fotgjengerfeltet går man rett inn i en diger snøhaug. Her måtte man gå ute i veien for å komme frem. Med tanke på at dette er skolevei for både barne- og ungdomsskoleelever, er det rart det ikke ble noe bråk rundt dette. Det er her gang- og sykkelstien skifter fra venstre til høyre side, og mange unger trasket en god del meter ute i veien her hver eneste dag.

Vi har lest i media som NRK og NA24 at det koster samfunnet mellom 3 og 9 milliarder kroner, avhengig av hvor mange som velger å vaksinere seg. Primært skyldes det da at arbeidstakerne ikke er produktive i sykdomsperioden. (Merk at det er arbeidsgiverne som må dekke kostnadene for fraværet de første 16 dagene, så statens utgifter begrenser seg til innkjøp, distribusjon og injeksjon av vaksinen – en utgift de snart har dekket inn igjen ved at oljefondet er aksjonær i flere av selskapene som produserer vaksiner.) Med tanke på at flere hundre nordmenn smittes hver dag skulle man jo tro at det var fokus på å få distribuert ut vaksinene til kommunene så raskt som overhodet mulig. Den gang ei.

Når jeg i dag ble avvist, og måtte dra tilbake til barnehagen med barna mine så var det fordi vaksinasjonskontoret ikke hadde fått noen vaksine i dag. De gikk tomme på torsdag i forrige uke, men skulle altså ha fått inn nye i dag. Det skyldes visstnok at Helsedirekterotet har endret på sine rutiner, og at vaksinene kommer 3 (!) dager senere en tidligere opplyst, altså på torsdag. Siden Helsedirekterotet heller ikke opplyser om når på døgnet de kommer (det gjør de først 2 timer før ankomst), så åpner ikke kommunen for vaksinering før påfølgende dag, dvs. fredag 27. november.

Onsdag den 18. november sendte Folkehelseinstituttet ut denne e-posten (som du finner på denne informasjonssiden hos FHI) som en gladmelding om at Norge nå hadde mottatt en sending hvor alle de 477.000 vaksinene var i god behold. Det går altså 9 dager fra de får vaksinen, til de er klare for å vaksinere folk med den. Helt hårreisende, er min mening.

Her i Skandinavia er det ikke så store tradisjoner for whisky, men vi har i det minste svenske Mackmyra (som jeg har skrevet om her før), som jeg besøkte i sommer og så på deres lager av tønner i Smøgen.

Siden jeg er litt over gjennomsnittlig interessert var det derfor med stor glede jeg fikk vite at Norsk MaltWhiskyLag har en lokal forening her i Fredrikstad. Jeg rakk akkurat å få meldt meg inn i tide til å bli med på en nosingøvelse, altså et kurs i nosing. Det er avledet av ordet nose, og innebærer altså at man skal lukte på ulike typer whisky, og prøve å plukke ut karakteristikkene, og til syvende og sist prøve å gjette hvilken whisky som er i glasset. For oss livsnytere er det selvsagt lov til å smake også , men for de som er skikkelig proffe så skal de komme frem til rett svar kun ved å bruke nesa.

Det var jo praktisk talt umulig å gjette hvilke whiskymerker det var, siden dette var en ekte blindtest hvor man ikke engang vet hvilke merker som er med… Når det gjaldt øvrige karakteristikker som røk, alder, alkoholstyrke, så skulle disse graderes, og det fikk jeg til ganske bra. Morsomt. Gleder meg til neste møte.

I avisene leser vi med ujevne mellomrom om Salmonella. En del personer smittes av dette hvert år.  Man får kraftig diaré av det. Som oftest skyldes det maten, som ikke har vært varmebehandlet ordentlig.  Dukker ofte opp i fjærkre, men vi har det heldigvis ikke i Norge.

Nå som jeg har lært om Campylobacter, synes jeg det er rart at jeg aldri leser om det i avisene. I Norge smittes flere hvert år av dette enn av Salmonella. Symptomene er som Salmonella, bare værre (og vondere, siden magekramper følger med). Man får det på samme måte, dvs. gjennom maten dersom den ikke er varmebehandlet ordentlig. Som med Salmonella dukker den oftest opp i fjærkre, men her er det en annen stor forskjell: Campylobacter er allerede påvist i Norge! Mellom 3 og 6% av flokkene tester positivt på Campylobacter. Hvordan har jeg funnet ut dette?  Vel…

Mine besøk på sykehuset har frem til nå foregått uten at det er jeg som har vært  pasienten. Besøkene min har vel bestått av min egen fødsel, mine barns fødsler, og besøk hos andre innlagte. Plutselig var det nå min tur til å bli innlagt.

Mens jeg satt på jobben fikk jeg plutselig kramper i magen, og ble litt varm og groggy. Litt som å ha influensa, med magesmerter. Siden jeg hadde store problemer med å konsentrere meg om jobben, dro jeg ned til fastlegen i håp om å få en sykemelding, slik at jeg kunne dra hjem og legge meg.

Etter litt klemming på magen, noe som forøvrig var veldig ubehagelig siden han insisterte på å klemme der det gjorde mest vondt fra før, en blodprøve med høy CRP, og konstatering av feber, bestemte han seg for å sende meg til sykehuset i stedet for hjem i senga. Til akutten. Jeg følte meg ikke så dårlig, men han sa at enkelte av symptomene minnet om blindtarmbetennelse, og da ville han ikke ta noen sjanser.

Sjanser tok de ikke på sykehuset heller, hvor de tok blodprøver, hadde flere leger innom, og det var blitt kvelden før jeg visste ordet av det. Jeg hadde fastet siden 11:30, så de la meg på en seng, satt inn en kanyle og koblet meg til med intravenøs næring. Det var da jeg forstod at jeg ikke skulle hjem med det første. Noe senere kom en ny lege, undersøkte litt, og satt meg opp til scanning i trommel samme natt. Nå vet jeg at kontrastvæske ikke smaker noe godt.

De konstaterte en betennelse ytterst i tynntarmen, og siden en spesiell sykdom setter seg i akkurat det området ville de holde meg der til morgenskiftet, når en spesialist på det området kom på jobb. Det var heldigvis ikke denne sykdommen, og jeg fikk lov til å dra hjem. Når svarene på prøvene forelå, viste deg seg at det var en bakterie ved navn Campylobacter som var the bad guy. Den er værre enn Salmonella, og i de senere årene er det faktisk flere som har blitt rammet av Campylobacter i Norge enn det er av Salmonella. Smittekilden er like ofte her hjemme, som i utlandet. Det er godt under én prosent av befolkningen som smittes i løpet av et år, men så har jo alltid jeg vært spesiell da.

Jeg vet ikke hvordan jeg ble smittet, men jeg har en mistanke om et bestemt gatekjøkken her i byen. Uansett er jeg en erfaring rikere, og vet nå at bakterien trives best hos fjærkre, og at en dråpe fra kjøttet er nok. Diaré er selvfølgelig ikke noe stas, men for meg var magesmertene det desidert værste med hele denne opplevelsen, så i fremtiden skal jeg være ekstra påpasselig med å vaske kniv og fjøl ekstra grundig etter at jeg har skåret opp kjøtt. Spesielt kylling.

All honnør til akuttavdelingen på kirurgisk avdeling på SØF, som i mine øyne var veldig hyggelige, hjelpsomme, gode til å gi beskjed om hva som skjedde, og effektive til å finne ut hva som feilte meg.