Da har jeg gått til det skrittet å avslutte mitt World of Warcraft abonnement. Har vært betalende betalende bruker siden det kom ut for, tja, kan det være drøye tre år siden? Spilte det en del i starten, men ble vel mer semi-aktiv etter hvert. En får jeg andre prioriteringer når man blir småbarnsfar.
Jeg hoppet aldri på Conan-bølgen, og det er jeg glad for nå, for det har jo ikke akkurat slått så godt an. Derimot lot jeg meg overtale (jeg er vel ikke den vanskeligste å be heller, akkurat) til å prøve Warhammer Online. Og dermed var det gjort. Igjen. Bitt av basillen. Jeg gidder ikke gi noe review av spillet, det er gjort mange ganger av andre allerede, som for eksempel hos Gamespot.
Noen raske betraktninger kan jeg uansett komme med. Noe av det som anmelderne rundt omkring mener trekker ned, i forhold til andre tilsvarende spill som for eksempel WoW, er solo-spilling og questing. Jeg er av en annen oppfatning. Dette er et “massively multiplaying”-spill, hvor fokuset er på interaksjon mellom spillere - ikke solo-spilling. Det finnes jo ørten offline rollespill for de som ønsker å spille solo. I dette spillet er det to faksjoner mot hverandre, og din oppgave er å bidra på en av sidene. Her får man poeng (XP) når man kjemper, pluss at man også øker sitt renommé, som igjen gir tilgang til å handle spesielt utstyr. Alt er lagt opp til at man kjemper mot hverandre, ofte i store kamper med maaange på hver side. Veldig fengende og morsomt.
I går var det sesongens siste kamp på stadion. På tross av at de tapte mot Lyn denne gangen var det allikevel feststemning, for guttane tok seriesølv. Jeg er ikke akkurat som fast inventar på stadion å regne, men denne gangen vant jeg en trekning på jobben om VIP-billett, og da troppet jeg selvfølgelig opp.
Stadion var fullsatt, med 12.350 tilskuere, og det var en utrolig bra stemning der. Etter en nydelig buffet og et par pils på restauranten på stadion, satt jeg meg godt til rette i den polstrete stolen. De første 30 minuttene spilte guttane bra, men så sank tempoet i kampen, og det begynte å bli kjedelig. Når Lyn i tillegg scoret gikk kampen nærmest over i en slags ventemodus, der alle bare ventet på at kampen skulle bli ferdig, slik at festen kunne starte. Men det var moro med VIP da, spesielt å kunne misunne de av kameratene mine som er faste travere med sesongkort.
På lørdag gikk vi en tur ned til den nye lekeparken ved domkirken, noe som alltid er stas. I avisa hadde vi sett at Laban og Labolina i gågata delte ut boller mellom 12 og 14, så en tur innom der var obligatorisk. På vei dit gikk vi forbi rådhuset, hvor det var satt opp en karusell og et hoppeslott. Dvs., det var ikke et slott, men en sjørøverskute. En hoppesjørøverskute. Den var populær, og det samme var karusellen. I hvert fall i et minutt. Det er mer enn lenge nok for en krabat som ikke er noe glad i å sitte stille. Da var bollene tilbake i fokus. I gågata traff vi på ikke mindre enn tre spøkelser, eller spøklese som Herman kaller dem. Med boller i den ene hånda, og ballong i den andre, var dagen reddet.
Dere som kjenner meg vet at jeg er glad i spill generelt, og dataspill spesielt. Stor var derfor gleden når jeg kom over NIA, siste skrik innen spillutstyr.
NIA står for Neural Impulse Actuator, og høres med andre ord ut som noe som er tatt rett ut fra en sci-fi bok. Produktbeskrivelsen sier at utstyret bruker karbon nanofiber-baserte sensorer. Høres ikke ueffent ut det heller…
Men hva er det for noe, egentlig? Jo, det er et slags pannebånd som fanger opp små elektriske impulser fra hjernen når du spiller. Programvaren som følger med lærer seg hva disse impulsene betyr, ut i fra hvilke handlinger du gjør i spillet. Når programmet har lært seg tilstrekkelig, kan man bytte fra opplæringsmodus til spillemodus. Så fort jeg tenker skyt i spillet, så skyter NIA for meg. Det reduserer responstiden med rundt 50% i forhold til at jeg skulle trykket ned venstre mustast selv for å skyte.
Det høres ut som science fiction - om noe som kan dukke opp en gang i fremtiden, men det er altså å få kjøpt nå. Nok en gang er spillindustrien med på å ta oss et teknologisk skritt fremover. Utstyret lages av OCZ Technology, og du kan lese NIAs produktbeskrivelse her.
I dag var det åpen dag på brannstasjonen. Vi dro hele familien, men det var nok Herman som satt mest pris på det. Det var veldig godt med bolle, men ingenting kunne slå en tur i brannbilen. Det krydde av folk der, og køen for å kjøre brannbil var lang. Det tok nok en halv time, men var vel verdt det. Ungene fikk utdelt orange capser med tittelen Husets Brannsjef på. De hadde også noen rebuser der, og visning av Brannmann Sam på storskjerm, men det fenget ham ikke like mye. Aurora var nok i minste laget for et slikt arrangement. Hun satt i vogna og så på alle menneskene rundt seg, og var i grunn fornøyd med det. Vi avsluttet dagen med en tur bortom lekeplassen i Kirkeparken, hvor både Herman og Aurora fikk boltre seg litt. Det krydde av folk med orange capser der også, så vi var tydeligvis ikke de eneste som hadde tenkt den tanken.
Da har gutten vår blitt 3 år. Han fikk et vepsestikk i barnehagen rett over det venstre øyebrynet, som resulterte i en kraftig hevelse og et øye som ble helt gjenklistret. Stakkars liten. Heldigvis ser han ikke ut til å bry seg nevneverdig. Vi spurte om det gjør vondt, men han sa at det gjør det ikke. Gratulerer med dagen!
Jeg kom nylig over et nettsted som heter Deezer. Det er et gedigent musikkbibliotek der du kan spille musikk direkte (streame) fra websiden. Du trenger altså ikke å laste ned eller installere noe - musikken spilles av rett i nettleseren.
En feature jeg likte utrloig godt, var muligheten til å se på “similar artists”. For meg med Iron Maiden og Gamma Ray som favorittband, ble Sabathon foreslått som en slik “similar artist”. Nå har jeg fått låta deres Back in Control på hjernen, og tar meg selv i å nynne på den støtt og stadig. Veldig fengende. Uansett, Deezer er et glimrende nettsted for å høre litt ny musikk, og veldig praktisk når man er på reisefot og har begrenset mengde musikk med seg.
De følger også Web 2.0 trenden, og integrerer social networking. Dermed kan du legge til vennene dine i vennelisten din. Du kan også se andre med samme musikksmak, og legge dem til som venner om du vil det.
Det er ganske artig å se hvordan enkelte selskap er flinke til å følge med i tiden, og i teknologien. Jeg kom over et prakteksempel nå, som illustrerer nettopp dette. Dataspillprodusenten Electronic Arts har gitt ut et nytt Tiger Woods golfspill, der en spiller oppdaget at han kunne stå på vannet når han slo. Han filmet dette, og la ut en video på Youtube som viste fadesen.
Nå, i stedet for å svare med en unnskyldning eller bortforklaring, kommer de med en helt ny vri. De svarer på innlegget på Youtube med sin egen video, som på en morsom måte forklarer at dette er helt naturlig. Sjekk den ut!
Ja, da har det altså gått et helt år allerede. Helt utrolig hvor fort det har gått. I dag er hun avbildet 2 ganger i papirutgaven av Fredrikstad Blad, og en gang i nettutgaven, samt i både Moss Dagblad og Moss Avis. Gratulerer med dagen!
Ikke nok med at vi fikk se Maiden-bassisten Steve Harris sin datter Lauren varme opp på konserten, nå har også sønnen hans George vært i byen og prøvespilt for guttane. Ja, FFK altså. Det hadde vært tøft med en Maiden-konsert på stadion…
Da har jeg gått til det skrittet å avslutte mitt World of Warcraft abonnement. Har vært betalende betalende bruker siden det kom ut for, tja, kan det være drøye tre år siden? Spilte det en del i starten, men ble vel mer semi-aktiv etter hvert. En får jeg andre prioriteringer når man blir småbarnsfar. 
